Synes du det er utfordrende å kommunisere rundt omstilling og omorganisering?

Postet 6 November, 2015 av

Da er det en god ide å bli god på det fordi vi tror vi så vidt har sett begynnelsen.

Rett og slett fordi ….

Verden kommer aldri til å gå så langsomt som den går nå!

LczBgqcv-300x225

…Settingen er et møterom i et stort nytt bygg som huser det norske hovedkontoret av en megasvær ingeniørorganisasjon. Svart bord, stålstoler. Sunt hus – et såkalt pluss hus faktisk. Det skaper mer kraft enn det trenger selv. Downlights spyler ikke altfor kaldt lys ned på en gjeng erfarne menn. I skjorter og ullgensere. En og annen stresskoffert er enda å se – men disse gutta har også Iphone 6, og kunne sikkert booket taxi hjem via Uber og alt. De er mellom 40 og 60 og har lang, lang, lang erfaring med å selge firmaets prosesser og tjenester til dets kunder her i Norge.

Sammen med dem sitter en ung kvinne fra kommunikasjonsavdelingen. Hun har kortere erfaring med å skulle selge inn kommunikasjonsavdelingens budskap til gjenger som dette . Hennes avdeling har sett i frontlyktene at nå – nå kommer digitaliseringen. At nå må kundene skjønne at firmaet har fått et helt nytt produkt å selge – eller heller mange produkter og tjenester – nå som de kan samle så mye data. Så hennes mål er å trygge gjengen når de nå skal ut og selge dette nye, rare. ”Hei kjære kunde – til nå har vi snakket om produkter og dibbedutter i vår tekniske verden – i dag vil jeg gjerne fortelle om digitalisering og livet i en sky.” Jadda.

….La tankene vandre gjennom Oslo til en annen bedrift – her finner du fire unge håpefullt utvalgte talenter. Denne sjappa er Norsk, mindre og har en ufattelig hyggelig og ålreit ambience – det oser koslig fra du kommer i resepsjonen. Også dette en ingeniørorganisasjon. De fire håpefulle er – koslige – og mellom 25 og 35, tre kvinner en mann.

De fire har fått et oppdrag av konsernledelsen – fortell på en diger kick off snart om hvordan Norge vil se ut om 30 år – og hvilken rolle firmaet kan komme til å spille? Hva sier de? Jo kjære grundige, skeptiske ingeniørkollegaer, om 30 år er vi alle selgere av strøm vi har produsert selv, kjører føreløs bil fra en pool vi booket biler fra, 3 –d printer alt materiell vi trenger – og kan monitore våre gamle foreldre via smarthjemmet de bor i… okeeey.

Til slutt zoom inn på en akk så travel konserndirektør i en finansorganisasjon. Som leder for et svært segment av firmaet – skal hun forberede en tale til et møte hvor hele gjengen hennes skal møtes. 700 mennesker skal høre henne snakke om fremtiden og hvor de står som bedrift.

Selv har hun akkurat vært i California på studietur og tittet inn i krystallkulen der. Hva SKAL hun si ? At organisasjonens hovedkonkurrenter i årene som kommer ligner ikke på de de har hatt til nå. Til nå har konkurrentene sett ut som dem – gått i dress og jobbet i kontorbygg – nå erstattes kanskje hele miliard bedriften av en app innen femti år. Eller ikke av en app – selvfølgelig – men av noe vi ikke vet hva heter eller hvordan fungerer enda. Bare at det er elektronisk og lite og utrolig enkelt å bruke.

Felles for alle disse tre oppdragene våre i høst er at alle disse folka skulle ut og snakke om endring. Om utvikling så svimlende at det virker useriøst å si det høyt, som skjer i et tempo som er enda mer uforståelig. Utviklingen skjer eksponentielt heter det . Altså ikke lineært – men med en viss prosents økning hver gang. Eksplosivt er et annet ord. Det som tok oss 70 år å få til i forrige århundre tar i dag kanskje bare 7, og om om 7 år tar det 7 minutter.

Hva hadde de tre oppdragene til felles ? Jo menneskene måtte være MODIGE – og tørre å EIE det NYE! Kjapt, og uten betenkeligheter. Det kan ikke lenger hete endringskompetanse – nei vi må være OMSTILLINGSKOMPETENTE i dette nye landskapet. Å mestre endring er for langsomt nå – da har vi så vidt fått tid til å mestre før en ny endring setter inn igjen. Vi må evne omstilling inne i oss – og kommunisere overbevisende om det i farta. Phiew.

”…Her kommer dette nye jeg ikke skjønner helt enda – jeg tar det imot uten å sørge over mine gamle vaner eller min nå ubrukelige kunnskap– jeg formidler det nye med trygghet og pondus internt nesten før jeg føler trygghet selv– og sammen omsetter vi det til en vare kunden ikke visste at de trengte. Enda… ”

Trenger vel ikke si høyt hvor viktig bevisste valg, god kommunikasjon og god formidling mellom mennesker kommer til å være i vår felles arbeidsfremtid ?!!?